søndag 31. mars 2013

Når sykdom gjør deg sterkere...

Jeg vil dele en personlig historie som jeg i stor grad har likt å holde for meg selv. Min grunn til å dele den har ingenting med et ønske om sympati eller medfølelse å gjøre, tvert imot. Jeg er ingen ekspert på hvordan man skal takle ting som er vondt og vanskelig i livet, og min måte å gjøre det på er på ingen måte en fasit.
Men jeg har lært noen ting av å rammes av en kronisk sykdom. Det er disse erfaringene jeg gjerne vil dele, som kanskje kan hjelpe mennesker i samme båt til å se litt annerledes på ting, eller bare sette ting i perspektiv.

I 2010 gikk jeg fra å kunne løpe, hoppe, knebøye, svinge meg fra tre til tre (yes, Im Jane) når jeg ville, til å ikke vite fra dag til dag om kroppen vil bidra til å komme opp av sengen. Jeg var til utallige behandlere; fysio, kiropraktor, manuell terapeaut, akupunktør, healing, leger og til slutt utredninger i form av blodprøver og MR av både rygg og bekken Den siste kranglet jeg meg til, etter 6 mnd med store rygg og bekkenplager. De som så meg ofte dette året trodde kanskje jeg hadde anlagt en ny stil; andegange, der jeg kom vaggende. Prøvesvarene tydet alle på min stor skrekk, en kronisk diagnose. I mai året etter ble det hos revmatolog bekreftet en revmatisk sykdom som er aktiv i bekken, korsrygg, brystkasse og skuldre, kalt Bekthrev syndrom. En type leddgikt som opptrer i perioder som betennelse, og kan svinge veldig fra dag til dag, spesielt i smerteperiode.

Til tider hylte og skrek jeg litt, og syntes veldig synd på meg selv. Spesielt i starten fortrengte jeg det fullstendig ovenfor mine omgivelser og ville ikke høre snakk om verken medisiner, leger og om hvorfor jeg gikk litt rart, haltet og så ut som en krykke. Tøff i tryne liksom. I gode perioder fungerte jeg nokså normalt, kun med noe stivhet i korsrygg morgen og kveld. Etterhvert ble de dårlige periodene bare verre- jeg kunne våkne i sengen og ha en kropp som ikke lystret, ben ikke som ikke ville gå. Det høres veldig alvorlig ut, og helt ærlig så var det jo det.

Jeg er selvstendig næringsdrivende og yrket mitt er blant annet å trene andre. Jeg er helt avhengig av kroppen min, og bør være i god form året rundt. Jeg har ikke tid til å ligge her og være invalid!Passet meg ganske dårlig altså, hvem kunne gjettet det.

Jeg fikk snakket med en venn med samme diagnose, og ble anbefalt å prøve medisiner, det hadde gitt vedkommende ett nytt liv. Lenge hadde jeg overbevist meg selv om at jeg skulle behandle meg med kosthold og trening, så det satt veldig langt inne og kjentes som et nederlag. Revmatologen ga meg medisiner og mente det var på tide at jeg skjønte at det var bare tull og tro at kostholdet mitt kunne "redde" meg.

Til alle som sliter med denne diagnosen, jeg er forsatt overbevist om at hva jeg spiser og ikke minst trener, påvirker i veldig stor grad hvordan jeg opplever sykdommen, men må tilstå at medisiner ga meg ett nytt liv. Det går nå mye lengre mellom hver smerteperiode, smerteperiodene er langt fra like alvorlige og man er "helt frisk" i mellomtiden- jeg kan til og med jogge igjen!:)

Poenget mitt med denne teksten er faktisk å få frem følgende: jeg er heldig.Provosert?

Jeg har aldri satt mer pris på å ha en kropp som fungerer. Å kunne trene og være i normal aktivitet. Å bruke kroppen jeg har fått utdelt, ta godt vare på den. Vi er skapt for bevegelse. Så min fordel er at kroppen sier veldig tydelig ifra om jeg går en dag uten bevegelse. Egentlig gjør alle kropper det, men vi overser signalene til den hyler ut!
Denne fantastiske kroppen skal ivertfall få det beste drivstoffet, og være i god bruk- bøye, tøye, sprette, løpe, rulle, svømme, løpe, gå, presse og dra. Vi lærer ikke å sette pris på det før vi vet hva det vil si å ikke kunne.

Det har lært meg å se mulighetene fremfor begrensningene. Har man vondter, så betyr ikke det at
man må ta en pause fra treningen/fysisk aktivitet, vi må justere treningen, finne nye løsninger på
hvordan vi kan holde oss i bevegelse. Prøve nye aktiviteter. Trene det som fungerer.
Jeg tar nesten mer i benkpress enn knebøy ganske enkelt fordi uansett hvor skakkjørt dette bekkenet er, så fungerer overkroppen min. Neste smerteperiode bør jeg blir sykt god i pullups!
De fleste kan svømme, sykling er også for mange en langt mindre belastende aktivitet enn jogging,
ski, gå på stranden, og ikke minst mitt siste innkjøp: rulleskøyter! Skriv gjerne ned hva du kan gjøre, fremfor å la det du ikke kan begrense deg.

Vi kan velge å la begrensninger styre oss og hverdagen vår eller se kun muligheter og ta utfordringen. Vi kan velge å la sykdom være det som karakteriserer oss  eller bare være noe vi har. Vi har da alle skavanker?

Jeg har for det meste av tiden akseptert min situasjon og ser det ikke som en begrensninger, med mindre jeg velger å gjøre det. Jeg unngikk lenge mye av det jeg ikke kunne gjøre- nå gjør jeg alt, bare på min måte,  Det er ikke mer synd på meg enn på andre, og sympati kan ha helt motsatt effekt. Man vil ikke være et offer. Blir man behandlet som det, tror man til slutt på det selv.

Ved min sykdom er den beste medisinen trening. Jeg blir bedre av det ganske enkelt. Og sykdom eller ikke, vi har faktisk ikke et reelt valg om å la være i mine øyne. Samfunnets oppgaver gir ikke
nok fysisk stiumli til det. Ei heller hva du får kjøpt i butikken av mat- "du må tenke sjæl!"

Finn din motivasjon, din indre motivasjon til å holde deg gående med de tiltak som styrker både din kropp og ditt sinn. Å ta vare oå seg selv, sette seg selv på førsteplass,er ikke egosime. Har man det bra med seg selv, har man mer å gi til omgivelsene.
Vi har ett liv, en kropp og et hav av muligheter like foran oss. Nyt det!

Påskehilsen fra....(veldig passende i disse skru-klokka-frem-tider) :

Helene harefrøken gla og lett
Og søt og vimsete og sommer kledt
Hun har tatt den hvite vinterkåpa av 
Og sommerdrakten har hun første gang i dag (nåja..noen uker til bikinisesong igjen da..;))
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten

Helene harefrøken gla og lett
Og søt og vimsete og sommer kledt
Haremamma ser på hareungen sin
Å nei, å nei, å nei, å nei hvor du er fin
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten

Helene harefrøken brisker seg
Og tripper lett og gla på skoleveg
Jeger Bom-Bom kommer, børse har han med
Helene blir så redd, hun hopper fort av sted
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten

Helene harefrøken hopper lett
Men om en stund blir hun så veldig trett
Orker ikke mer, hun må hvile her
Legger seg i mose, kjerringris og bær
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten

Jeger Bom-bom kommer, slette tid
Kommer ja, men han flyr rett forbi
Ris og bær og mose, rødt og brunt og grått
Det er alt han ser, da koser hun seg godt
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten




Livskraft på Sosiale medier

Hei og hå!
Håper dere har hatt en strålende påske i nydelig vær:)

Jeg og kanskje vi (mine små duer står fritt til å dele et innlegg med dere) vil forsette å blogge om ting som opptar oss, innsyn i hva vi driver med, oppskrifter o.l, men det skjer ikke veldig ofte per blogg. Derimot vil jeg mellom innleggene anbefale dere å følge vår facebookside- Livskraft AS, hvor vi legger ut både hva som skjer fortløpende av aktiviteter og oppskrifter, samt instagram: Livskraft AS.
Twitter har jeg også åpnet konto, men ikke blitt så aktiv tvittrer- det er jeg best på live!:)

Vi prekast!

onsdag 9. januar 2013

Diett er noe dritt..

Jeg tenkte å bruke overskriften: "slank og sexy på 3 uker" eller "Slik kommer du i sommerform" - for å sette leserrekord, og deretter si - haha; lurte deg! Men uffda, så ondsinnet er jeg da ikke.

Ok - januar er her. Jeg har nylig overgått meg selv med morgenspinning, og blir oppriktig overrasket over oppmøte 06.30. Selv føler meg helt vill og gal som greier dra meg ut av gode drømmer og varm dundyne, klemme på meg en alt for trang treningstights og ta på litt maskara i et forsøk på å se litt piggere ut enn jeg føler meg. God morgen Helene - du er best, stå på, heier på deg.Og vi er igang.

Det er ingen tvil om at dette er tiden for overfylte treningssenter, større akitvitet i tur-og joggeløyper, og ikke minst hovedfokus i media, hvor den ene overskiften slår den andre ihjel. Det herjer det vanlig "januar-hysteriet". Og helt ærlig - jeg skjønner det veldig godt.

Desember mnd inneholder helt klart en større andel av festligheter - som ofte innbærer et matgilde av en annen verden. Mat vi ellers ikke spiser gjennom året, og dermed smaker ekstra godt. Hyppighet av fete middager - så selv små porsjoner blir litt i overkant av energibudsjettet, dessert og selvfølgelig må vi ha småkaker stående overalt, og servere til alle døgnets tider.

Nå er dette gammelt nytt og trenger ikke ytterligere repetisjon. Elg er elg og hjort er hjort.
Nytt år, nye muligheter. Bukselinningen strammer litt ekstra og vi må sette inn støtet for sommeren.
Har vi aldri trent før, så skal vi trene minst 4 dager i uken. Sukkerstopp, vertfall til midten av februar. mon tro om Freia legger inn det i budsjettet?

Når man føler at julen har dratt med seg noen kilo ekstra, sammen med alle ugjerninger fra resten av fjoråret, er det helt naturlig å kjenne at de helst skulle vært borte IGÅR!Jeg skjønner at å snakke om LIVSTILSENDRING og TING TAR TID er gørr kjedelig når man føler seg FEIT.

La meg begynne min preken med vekten. Det handler nemlig ikke om den. Slutt å vei deg hver dag. Fra en dag til en annen, eller fra morgen til kveld kan variere opp og ned 2 kg. Du trenger ikke ha en umulig kropp av den grunn. Faktisk kan vekten stå helt stille i ukesvis før det "løsner". Av veing anbefaler jeg å gjøre det max en gang i uken. Eller naturligvis - ta en inbody, så du faktisk får et mer konkret bilde av hva er kg fett og hva er kg muskelmasse.

Videre vil jeg anbefale å begynne med der skoen trykker. Kosthold, trening, vekt, kroppsammmensetning - alt er et produkt av bivirkninger av dine handlinger. Okey, så høres det passe logisk ut, men poenget er at alt begynner med handlingen du skal gjennomføre ikke hva vekten skal vise. Om du kjenner deg igjen i noen av punktene under - begynn med akkurat det:

1. For store porsjoner - sitt alltid ned og spis, spis sakte (jeg mener det - prøv!)
2. Dårlige måltid - begynn med å endre ett av måltidene. Eks. lunsj er pølse i brød på bensinsstasjonen, bytt til to grove brødskiver med skinke og egg.
3. Søtsug/sukkerinntak - hyppige små måltid gir mer balansert blodsukker og forebygger ofte søtsug. Ha en lørdag i uken hvor det er ok.
4. Fysisk inaktiv - begynne med å gå tur x 2 per uke. Øk deretter til 3 turer i uken. Vurder evt. treningssenter - men ha en PLAN på hva du skal gjøre - x 2 per uke.
5. Trener 2 ganger i uken - vil bli superfit til sommeren. Øk med èn gang i uken (det er tross alt en stor % endring)
6. Usikker på eget kosthold, trening eller hva som er lurt å gjøre videre - søk hjelp. Vi i Livskraft består av både ernæringsfysiologer og personlige trener og kan faktisk en god del om dette, og ikke minst kan lage en god plan for nettopp DEG, som du greier å følge fordi den handler om ditt utgangspunkt og hva som er realistisk.

Se på det slik - å søke hjelp hos profesjonelle sparer deg for mye tid. Vi har sammen med lang skolegang innen faget prøvd og feilet mye selv. Så vet vi mer om hva som fungere og hva som ikke fungere, og vil derfor ha gode muligheter til å tilpasse det for deg.

Dette var noen av de utfordringene jeg møter oftest hos kunder, og noen av løsningene. Men ingen sier det er enkelt.

Mange mennesker er i stor grad utålmodige. Jeg er en av dem. Min historie kan du gjerne få en annen gang. Men la meg si det slik - jeg skjønner deg som synes dette er vanskelig. Mitt ønsker ar at du skal finne din flytsone - der du trives med kostholdet ditt, treningen din og ikke minst deg selv. Diett er ganske enkelt noe dritt. Livsstilsvaner derimot....de er selve livet.

Store ord- stor på jord.
Hjertelig hilsen den sinnsykt superspreke morgenfugelen - djises; du er god Helene!

Ha en fantastisk uke - fyll den med det som fyller deg:)









søndag 30. desember 2012

Du skal få en dag imårå...

Ett lite livstegn fra meg, om året som er gått og året som kommer.
Per nå ligger jeg på et hotellrom i London, med verdens mykeste morgenkåpe rundt meg og en stor bok ved min side, som jeg endelig har tid til å lese (Fifty shades..hey hey). Vi reiser bort rett etter jul og feirer nytt år i utlandet. Nullstiller oss og nyter cafèliv, shopping, god mat og drikke, trening og bare tusle rundt uten en plan. God tid til å gjøre ingenting. Det trengs og gjør godt.

Sist jeg trakk meg tilbake og fikk roen, var en tur til Spania i Juni. Siden vi begge hadde glemt førerkort ble det dårlig med leiebil, så vi var passe stuck på La Manga. Uten annet av butikker enn en matbutikk i nærmeste mils omkrets. Jeg sklei forsåvidt rett inn i omgivelsene av pensjonister med svigersmors trippesko og skjørtebukser i hele 4 dager uten bagasje (leiligheten tilhørere hennes samboer, så det var egentlig flaks i uflaks).
Uansett. kom til poenget Helene. Vi hadde gooood tid. Hver dag var omtrent slik: frokost, svømme 1000 m, stranden, lunsj, stranden, tilbake til leilighet, dusje, ut og spise middag, tusle litt rundt, tilbake til leilighet, sove. Og på ann igjen i syv dager til.

Jeg slapper av og får til til å kjede meg litt også. Da blir man kreativ. Det er derfor man blir fortalt som barn at det er bra å kjede seg litt.

Så vips skjedde det i en voldsom Helene-fart. På vei hjem fra flyplassen ringte jeg utleier i Forum Jæren og sa at det var på tide med egne store lokaler til Livskraft. Hjernen min gikk på høygir og på èn mnd stod 150 cm2 i 2 etg. av Forum Jæren klar. Brynes flotteste lokale med treningsutstyr og kontor, perfekt tilrettelagt for personlig trening og kosthold.

Det ville vært løgn og sagt at det ikke ble noen søvnløse netter. Jeg har en tendens til å bare hoppe i det, og håpe at jeg lander mykt. Man kan aldri vite sånt før man har prøvd. Jeg er også veldig heldig som har hatt mange flotte mennesker rundt meg som virkelig har tro på meg og det jeg gjøre.

Konseptet ble mer synlig og vi har hatt mye å gjøre i høst. Camilla kom 3 september og Ruby har begynt nå i desember. Begge er håndplukket og nøye utvalgt som følge av deres fremtoning, personlighet og kompetanse. Jeg er stolt av å kalle disse mine kollegaer.
Vår jobb er å forenkle kosthold og trening, og sette det i system for hver enkelt etter behov og utgangspunkt. Ta hårtype som eksempel - hvordan ville det vært om alle fikk samme frisyre? Noen ville kledd det bra, andre ikke. Det er ingenting som er one size fit. Så enkelt, men allikevel så viktig. Invidualismen.
Takk til alle kunder som gir oss tilliten til å bidra til deres livsstilsendring, forbedring, eller bare holde dem i ørene - som noen kaller det. Det er en utrolig takknemlig og givende jobb.

Det er naturlig nok dette året har handlet om for meg. At det snart er 1 januar 2013 er ufattelig. Tiden som kjent flyr.

Det handler det nye året om for meg. Tiden.
Å drive sitt eget er fantastisk på mange måte - å gå på jobb, gå hjem fra jobb eller å ta helg får en helt annen mening. Man gjøre det som trengs, og det man driver med blir en stor del av livet.
Man fyller dagene med innhold på egen hånd og får så uendelig mye igjen. Man blir avhengig av det.
Men det har sin pris. Alt som er verdt noe har sin pris.
Noe eller noen faller lengre ned på prioriteringslisten for tiden strekker ikke til. Men dette er noe vi kan velge - hva skal min tid strekke til?

Nyttårsforsetter er et omdiskutert begrep. Jeg velge å la det være så enkelt som det man skal forsette med etter nyttår, bare bevisstgjøre hva man skal bli bedre på av det man forsetter med. Man kan ikke bli bedre i alt på samme tid. Det er ikke realistisk og mer av kategorien nyttårsrakett. Bestem deg for hva du skal gjøre fremfor hva du ikke skal gjøre. Det er mye mer lystbetont.

Så nå tar jeg frem skal- bør- kan kommoden min, og putter gjøremål i ulike skuffekategorier basert på hva som er viktig for meg i tiden fremover. Det handler om tiden min, og hva eller hvem jeg vil bruke den på.

Ikke bruk tid på hva andre tenker. Det kan vi jo aldri vite.Ikke bruk tid på mennesker som tapper deg for krefter eller får deg til å føle deg mindreverdig. Kjenn din verdi. Utnytt ditt potensiale.

Så la oss hoppe i et nytt år og håpe at vi lander mykt :)


Våg å være ærlig, våg å være fri,
våg å føle det du gjør, si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås må noen åpne vei.

Våg å være sårbar ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om,
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt,
er svakest likevel?


Våg å være nykter, våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil -
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!


Ønsker med det alle et fantastisk 2013 - det er ditt år!
Stooor myk-morgenkåpe-klem fra Helene

søndag 2. desember 2012

Min livskrafthistorie


På vei til et lettere liv....

Det er i begynnelsen av oktober dette året. Jeg er i en vanskelig periode i livet mitt på dette tidspunktet. Jeg har sett utviklingen på kroppen min, jeg har blitt en stor person. Jeg tør ikke lenger gå i korte kjoler, liker ikke å pynte meg, og vanlig klær blir en utfordring. For å føle meg litt bedre bruker jeg  “hold in” strømpebukser, uansett om jeg går i kjole eller har på meg bukse. Jeg går på vekta denne ettermiddagen, tallet som kommer til syne er som et kraftig slag i fjeset. Vekten viser 94 kg. Det er 15 kg mer enn for 1 år siden. Nå må jeg gjøre noe, eller velge å være overvektig resten av livet. Jeg sender derfor melding til Helene; “Jeg ønsker meg bursdagsgave fra Livskraft i år”.

Helene kartlegger meg i forhold til kosthold, tar en kroppsanalyse og måler midje, mage, lår og armer. Vi sette opp hovedmål for 8 uker frem i tid, med delmål for hver uke. Hun forteller hva som kreves videre og hva hun kan bidra med. Jobben må jeg allikevel gjøre selv.

Min første treningsøkt blir styrketrening i Livskraftstudioet, denne økten gjør at jeg begynner å gråte. At jeg har latt det gå så langt, at jeg ikke en gang klarer holde kroppen oppe i en planke. Helene seier til meg at det blir lettere, dette blir min drivkraft. Jeg går en kraftig runde med meg selv etter denne økten. Det blir lettere, det er det eneste jeg tillater meg å tenke. Neste økt er joggetur i Sandtangen, denne turen gjør at jeg spyr midt i løypa.

Min neste måling viser at jeg har tatt av 1,5 kg. Da kommer tanken tilbake, «det blir lettere»  Jeg blir mer motivert nå, fettet forsvinner faktisk. Jeg er på uke 1 i denne prossessen. Helene har satt opp ett kosthold og styrkeprogram på 8 uker. Målet i denne perioden er 8 kg på 8 uker, alt som kommer over blir en bonus for meg. Hver uke blir jeg målt og vi gjennomgår hvordan den siste uken har vært. Jeg får underveis tips i forhold til variasjoner i kostholdet og får ny motivasjon av tallene som møter meg hver uke.Vi trener sammen tre dager i uken, to styrkeøkter med en kort intervalløkt på styrkedag 2 (tabata/tredemølle) og en dag jogging ute. For hver måling og trening, både ser jeg og kjenner stadig fremgang. Jeg får mer energi og overskudd. Større tro på meg selv. En skikkelig boost får jeg en dag jeg skal rekke toget. Før var det et slit for meg og småjogge til toget, og kom alltid «hæsende» opp til perongen- nå er det noe jeg klarer uten særlig anstrengelse og med pust som den 22 åringen jeg er. For hver uke klarer jeg møte mine verste fiender på mange forskjellige nivå. Jeg klarer motstå å forsyne meg i store mengder av mor sine fantastiske fløtepoteter i familie selskap, og mens de andre spiser karamellpudding til dessert lager jeg meg en skål med bær. Faktisk er jeg helt fornøyd med det. Å gå ned i vekt smaker bedre.

Jeg lyver hvis jeg seier at dette har vært en lett prosess, det har vært en jobb. Men aldri siden jeg begynnte denne prossessen har jeg tillat meg å tenke tanken om å gi opp. Mitt eneste mål har vært «det blir lettere». 8 uker er gjennomført og jeg gikk på vekten igjen i dag. Den viste 79,6 kg! Jeg har på disse ukene ikke bare oppnådd mer en jeg noen gang trodde var mulig, jeg har også fått interesse for en ny livsstil- gode matvaner, trening og hva det gjør med hele meg som person. Nå settes nye mål, - jeg skal ned til 70 kg. På sikt har jeg ett ønske om å få markerte muskler, og jobbe videre med å endre kroppen min til en stram og sunn kropp. Av hovedmålet mitt har jeg 9,6 kg igjen, dette skal jeg klare innen sommeren 2013. Mitt råd til de som ønsker og sette i gang med en vektreduksjon er: Søk hjelp til å lage en plan for deg som du greier gjennomføre, bestem deg for hva du vil oppnå på kort og lang sikt. Men mest av alt; Gå en runde meg deg selv, det er kun DU som kan gjøre noe med kroppen og livsstilen din. Sett deg realistiske mål, men prøv alltid og press deg litt mer enn du tror du klarer, og tenk ALLTID «det blir lettere»

Anette

 NB: det kommer før/etter bilder fra disse 8 ukene. Og ikke minst...forsettelsen. Vi er alltid på vei:)

tirsdag 19. juni 2012

En kundehistorie om veien til bedre vaner


Min LivsKraft historie J
Jeg var en av dem som gikk på et profilert treningsstudio og trente i flere år, uten å se særlige resultater.  Jeg hadde et stort ønske om å få mer kunnskap om kosthold og livsstilsendringer som fungerer. I et hav av informasjon på nettet var det ikke lett å finne frem heller. Så når jeg fikk tilbud om å være med på dette programmet var jeg ikke tvil om at jeg skulle. Jeg skulle på oppfølging å måle meg på 720inbody en gang i uken, få dagsmeny, tips og oppskrifter til mat, og aller viktigst, få den kunnskapen til å kunne nå mine mål. Jeg skulle gå igjennom et 8 ukers program frem til ferien min startet. Hovedmålene var om å gå ned i kroppsfett og øke muskelmasse. Dette var en fantastisk mulighet som jeg ikke kunne gå glipp av.
De største forandringene i kostholdet mitt var å begynne å spise regelmessig. Jeg hadde dårlige rutiner på måltid og spiste bare når det passet. Frokost var det sjeldent at jeg spiste, som videre førte til småspising samt større porsjoner med middag. Chips, sjokolade var ikke forbeholdt en dag i uken. Nå har jeg smoothie med protein pulver til frokost, omelett eller salat til lunsj, proteinrike middager med grønnsaker og havregryn eller smoothie til kvelds. Det er dette som har vært hoved essensen i kostholdet. Det har ikke vært like lett å komme på middager, men med gode tips fra Helene, blogger på nettet og en samboer som har vært en viktig støttespiller så har det løsnet veldig til slutt.
Treningen i perioden har bestått av crossfit økter samt tilpasset styrke program fra Helene. Dette utgjorde et snitt på en 4 økter i uken. Det var kjekt å se hvordan et bra styrke program gir resultater i både utseende og styrke.

Mitt utgangspunkt var: *                                         Etter 8 uker:                       Endring:
Vekt: 61,8 kg                                                              58,8 kg                               - 2 kg                            
Fett i kg: 14,7 kg                                                        10,8 kg                                - 3,9 kg
Fettprosent: 23,7 %                                                   18,4 %                                 - 5,3 %
Muskelmasse i kg: 25,9 kg                                       26,6 kg                                 + 0,7 kg

*164 cm høy
Jeg er kjempe fornøyd med resultatene og det vises godt på kroppen at jeg har blitt mer markert.
(selv om det er vanskelig å få frem på bilder)

Det har vært en veldig positiv opplevelse å gå igjennom dette programmet. Det har vært veldig motiverende å treffe Helene hver fredag for en gjennomgang av uken og hva som skal være delmålene videre. Jeg har sett viktigheten med å ha hovedmål, og det å sette seg delmål er viktig for motivasjonen og fremdrift underveis. Det har vært motiverende på den måten at jeg ville ha resultater på vekten og jobbet meg mot veiingene. Det som jeg syns er veldig oppløftende, er de tingene Helene fokuserer på. Det skal ikke være grusomt å gå igjennom en slik kostholdsendring, det skal bestå av god mat som en liker å spise, slik at vanene blir værende. Slik en ikke faller tilbake til gamle dårlige vaner.

Kort oppsummert:
-          Kjempe bra oppfølging og tilpasset tilrettelegging av kost, trening og mål
-          Motivasjon i form av raske resultater både i speil og svart på hvitt.
-          Føler endringene i livstil kommer til å vare og at det ikke har føltes som en streng slankekur


Kommentar fra Helene
Som bildene viser var Jeanett både slank og trent før hun gikk igang med disse ukene. Poenget var aldri en slankekur før sommeren, men mer en fase for å lære og leve sunnere. Å være slank er ikke ensbetydene med å være sunn, og et skippertak i aerobicsalen like før sommeren er ikke det som gir de langvarige resultatene. Som hun forteller var kostholdsvanene i større grad tilfeldige og ga ikke resultat i forhold til treningen. Treningen var litt av og på, men mer eller mindre tilfeldig og med hovedfokus på kondisjonstrening. Det er viktig i forhold til trening å sette seg delmål og hovedmål for å opprettholde motivasjon. Det trenger absolutt ikke være maratonmål, men små gulerøtter som driver oss til å forsette en progresjon i det vi gjør. Om man vet hvor man skal, sparer man mye tid på å gjøre det som er mest effektivt for å nå målet. Trening 6-7 dager i uken trenger faktisk ikke gi deg resultatene du ønsker, det er kvaliteten på treningen og type trening som er avgjørende.
Jeanett måtte sette seg mål for hver uke, og det målet som hadde minst betydning var faktisk vektmålet. Det er en bivirkning av gode valg. Hovedmålet hennes var å gå ned i vekt, men øke muskelmasse. Delmålene hennes dreide seg om styrkemål (f.eks øke vektene i knebøy med x antall kg), hvilke dager hun skulle trene og hva, hva hun ville bli bedre på med kostholdet. Som vi ser av resultatene, og det en vanlig badevekt ville vist, har hun gått ned 2 kg. Realiteten er en helt annen og langt mer synlig, både for øyet som ser og i klær. Hun har gått ned nesten 4 kg fett (!) og samtidig økt muskelmasse med 0,7 kg. Dette er utrolige gode resultater, som viser at kostholdet og treningen er samkjørte.
Det som er fint med å følge en person over tid på denne måten, er muligheten til å tilpasse og skape et opplegg som er skreddersydd for den enkelte. Jeanett liker ikke frokost og synes det er vanskelig å få til. En smoothie ble derfor en god løsning for henne. Dette gjelder ikke alle, og for at vi skal kunne leve med endringene må de tilpasses hverdag vår, samtidig som vi må anstrenge oss noe i en startfase for å gjøre en endring. Varig endring. Finne sin egen balanse.
Til slutt: Jeanett - Gratulerer med en fantastisk innsats for deg selv :)
"Strong is the new skinny"



tirsdag 15. mai 2012

Hjemmelaget kornblanding

Får ofte spørsmål om hva er en god kornblanding. Mitt svar: Den du lager selv :)
Enkelte kornblandinger egner seg best i snopeskålen på lørdager. Når det heter "Chocopops" bør det ringe en bjelle. Du kan blande sammen det du liker best av korn og frø, eller prøve denne:



1 l havregryn
100 gr hasselnøtter (knust)
100 gr valnøtter (knust)
1 dl solsikkefrø
1 dl linfrø
2 ts malt kanel
4 ss flytende honning

Røres sammen og legges i langpanne på 180• 20-30 min. Rør om og oppbevar tørt. Ca 340 kcal pr porsjon - 65 gr m/ 2 dl lettmelk.



For variasjon lager jeg den med forskjellige nøtter og frø, tilsetter kokos, muskat og vaniljepulver.


Og når du skal gi en personlig gave, hvorfor ikke overraske med hjemmelaget kornblanding?


Gi deg selv og dine en god start på dagen :)