Men jeg har lært noen ting av å rammes av en kronisk sykdom. Det er disse erfaringene jeg gjerne vil dele, som kanskje kan hjelpe mennesker i samme båt til å se litt annerledes på ting, eller bare sette ting i perspektiv.
I 2010 gikk jeg fra å kunne løpe, hoppe, knebøye, svinge meg fra tre til tre (yes, Im Jane) når jeg ville, til å ikke vite fra dag til dag om kroppen vil bidra til å komme opp av sengen. Jeg var til utallige behandlere; fysio, kiropraktor, manuell terapeaut, akupunktør, healing, leger og til slutt utredninger i form av blodprøver og MR av både rygg og bekken Den siste kranglet jeg meg til, etter 6 mnd med store rygg og bekkenplager. De som så meg ofte dette året trodde kanskje jeg hadde anlagt en ny stil; andegange, der jeg kom vaggende. Prøvesvarene tydet alle på min stor skrekk, en kronisk diagnose. I mai året etter ble det hos revmatolog bekreftet en revmatisk sykdom som er aktiv i bekken, korsrygg, brystkasse og skuldre, kalt Bekthrev syndrom. En type leddgikt som opptrer i perioder som betennelse, og kan svinge veldig fra dag til dag, spesielt i smerteperiode.
Til tider hylte og skrek jeg litt, og syntes veldig synd på meg selv. Spesielt i starten fortrengte jeg det fullstendig ovenfor mine omgivelser og ville ikke høre snakk om verken medisiner, leger og om hvorfor jeg gikk litt rart, haltet og så ut som en krykke. Tøff i tryne liksom. I gode perioder fungerte jeg nokså normalt, kun med noe stivhet i korsrygg morgen og kveld. Etterhvert ble de dårlige periodene bare verre- jeg kunne våkne i sengen og ha en kropp som ikke lystret, ben ikke som ikke ville gå. Det høres veldig alvorlig ut, og helt ærlig så var det jo det.
Jeg er selvstendig næringsdrivende og yrket mitt er blant annet å trene andre. Jeg er helt avhengig av kroppen min, og bør være i god form året rundt. Jeg har ikke tid til å ligge her og være invalid!Passet meg ganske dårlig altså, hvem kunne gjettet det.
Jeg fikk snakket med en venn med samme diagnose, og ble anbefalt å prøve medisiner, det hadde gitt vedkommende ett nytt liv. Lenge hadde jeg overbevist meg selv om at jeg skulle behandle meg med kosthold og trening, så det satt veldig langt inne og kjentes som et nederlag. Revmatologen ga meg medisiner og mente det var på tide at jeg skjønte at det var bare tull og tro at kostholdet mitt kunne "redde" meg.
Til alle som sliter med denne diagnosen, jeg er forsatt overbevist om at hva jeg spiser og ikke minst trener, påvirker i veldig stor grad hvordan jeg opplever sykdommen, men må tilstå at medisiner ga meg ett nytt liv. Det går nå mye lengre mellom hver smerteperiode, smerteperiodene er langt fra like alvorlige og man er "helt frisk" i mellomtiden- jeg kan til og med jogge igjen!:)
Poenget mitt med denne teksten er faktisk å få frem følgende: jeg er heldig.Provosert?
Jeg har aldri satt mer pris på å ha en kropp som fungerer. Å kunne trene og være i normal aktivitet. Å bruke kroppen jeg har fått utdelt, ta godt vare på den. Vi er skapt for bevegelse. Så min fordel er at kroppen sier veldig tydelig ifra om jeg går en dag uten bevegelse. Egentlig gjør alle kropper det, men vi overser signalene til den hyler ut!
Denne fantastiske kroppen skal ivertfall få det beste drivstoffet, og være i god bruk- bøye, tøye, sprette, løpe, rulle, svømme, løpe, gå, presse og dra. Vi lærer ikke å sette pris på det før vi vet hva det vil si å ikke kunne.
Det har lært meg å se mulighetene fremfor begrensningene. Har man vondter, så betyr ikke det at
man må ta en pause fra treningen/fysisk aktivitet, vi må justere treningen, finne nye løsninger på
hvordan vi kan holde oss i bevegelse. Prøve nye aktiviteter. Trene det som fungerer.
Jeg tar nesten mer i benkpress enn knebøy ganske enkelt fordi uansett hvor skakkjørt dette bekkenet er, så fungerer overkroppen min. Neste smerteperiode bør jeg blir sykt god i pullups!
De fleste kan svømme, sykling er også for mange en langt mindre belastende aktivitet enn jogging,
ski, gå på stranden, og ikke minst mitt siste innkjøp: rulleskøyter! Skriv gjerne ned hva du kan gjøre, fremfor å la det du ikke kan begrense deg.
Vi kan velge å la begrensninger styre oss og hverdagen vår eller se kun muligheter og ta utfordringen. Vi kan velge å la sykdom være det som karakteriserer oss eller bare være noe vi har. Vi har da alle skavanker?
Jeg har for det meste av tiden akseptert min situasjon og ser det ikke som en begrensninger, med mindre jeg velger å gjøre det. Jeg unngikk lenge mye av det jeg ikke kunne gjøre- nå gjør jeg alt, bare på min måte, Det er ikke mer synd på meg enn på andre, og sympati kan ha helt motsatt effekt. Man vil ikke være et offer. Blir man behandlet som det, tror man til slutt på det selv.
Ved min sykdom er den beste medisinen trening. Jeg blir bedre av det ganske enkelt. Og sykdom eller ikke, vi har faktisk ikke et reelt valg om å la være i mine øyne. Samfunnets oppgaver gir ikke
nok fysisk stiumli til det. Ei heller hva du får kjøpt i butikken av mat- "du må tenke sjæl!"
Finn din motivasjon, din indre motivasjon til å holde deg gående med de tiltak som styrker både din kropp og ditt sinn. Å ta vare oå seg selv, sette seg selv på førsteplass,er ikke egosime. Har man det bra med seg selv, har man mer å gi til omgivelsene.
Vi har ett liv, en kropp og et hav av muligheter like foran oss. Nyt det!
Påskehilsen fra....(veldig passende i disse skru-klokka-frem-tider) :
Helene harefrøken gla og lett
Og søt og vimsete og sommer kledt
Hun har tatt den hvite vinterkåpa av
Og sommerdrakten har hun første gang i dag (nåja..noen uker til bikinisesong igjen da..;))
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten
Helene harefrøken gla og lett
Og søt og vimsete og sommer kledt
Haremamma ser på hareungen sin
Å nei, å nei, å nei, å nei hvor du er fin
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten
Helene harefrøken brisker seg
Og tripper lett og gla på skoleveg
Jeger Bom-Bom kommer, børse har han med
Helene blir så redd, hun hopper fort av sted
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten
Helene harefrøken hopper lett
Men om en stund blir hun så veldig trett
Orker ikke mer, hun må hvile her
Legger seg i mose, kjerringris og bær
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten
Jeger Bom-bom kommer, slette tid
Kommer ja, men han flyr rett forbi
Ris og bær og mose, rødt og brunt og grått
Det er alt han ser, da koser hun seg godt
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten


