tirsdag 31. desember 2013

Herlig 2013; En personlig takk til...

Takk!

Året 2013 har vært rikt på opplevelser, nye erfaringer, utfordringer og pur glede. Jeg vil takke alle for et spesielt år, som på mange måter vil stå frem i rekken av de jeg vil huske. Noen mennesker har gjort dette året ekstra spesielt, ganske enkelt ved å bare være den de er og bety så uendelig mye for meg, derfor velger jeg å kjøre en vri, og trekke disse frem i lyset;

Takk...

Kai Ove- for at du har gjort dette året lettere for meg enn jeg hadde fortjent, og fordi du er så ubetinget snill. Jeg ønsker deg det beste i verden i 2014 og alle år videre.
Anette- for å la meg bo hos deg i, i din dobbelseng, med alle mine sære vaner og lyder, i 2 hele måneder
Liv Emma- for å bli med meg i alle livets berg og dalbaner, på tur over hele Bryne, med ditt fantastisk vesen, ærlig innspill og hjelpende bidrag
Jeanett- for et herlig engasjement i mine oppturer og synlig entusiamse. For gode treningsøkter og berikende samtaler.
Randi- mitt Pokahontas-tre; klokeste og herligste dama på Bryne, med hjerte av gull og verdens beste livsfilosofi. 
Renate- rolige og avbalanserte du, med gode svar og morsomme bidrag. En klippe av de sjeldne som har gitt meg mange kloke ord i året som er gått
Grete- turbokjendisTrine; for latter og gråt fra tv- skjermen, morsomme fester, gode samtaler, og ærlig holdning.
Lene- for støtte heeeeelt fra Varhaug, for å alltid la meg vite at du er der, samt gleden av ditt selskap. Søren også forresten. Poker 2014 it is.
Rebekka, Ivar, Tuva og Dennis- verdens søteste familie som tar denne løgne daddaen for den hun er- fôrer henne med alt for mye god mat, og lar hun få lov å være barn igjen, lillesøster og svigerinne med alt for mye på gang. 
Marie- for sanghilsener på melding, timeslange telefonsamtaler, verdens fineste bryllupsopplevlse i juni, rå latter, grove meldinger og hysteriske statusoppdateringer (på sms, for Guds skyld;)
Aaslaug- for å være en del av livet mitt igjen, gode ringveienturer, verdens beste chai-te og for å mimre gode barndomsminner
Lisbeth- for å sette ting iperspektiv, se verden litt mer med dine øyne og lære av de beste til å bare være og sette pris på akkurat det
Silje Aase- for å forstå det andre ikke forstår og bare være så kul som du er.
Silje Skipstad- for å være ubetinget ved min side og gi meg tillit, og for å gjøre 
Bjørnar lykkelig
Marte- for å inviterer til årets koseligere jentekvelder i ditt nydelig hus, med en oppvarting av de sjelden og et hjerterom større en hus.
Reidar- for morgenfrisk joggeturer og gåturer når helsa ikke vil bli med på minusgradene, og for å bare være tvers igjennom god
Birger- ditt ubegrensede treningsmas (det får meg til å måtte jobbe hardere), til alle tider positive vesen, og for å gjøre Jeanett så lykkelig:)
Thomas André- for din sære humor, skeive smil og snille øyne. 
Ole Tobias- for å tro på det jeg gjør og komme med viktig innspill, samt gjøre et rom morsommere å være i, med din humor, svingkunnskaper og evige samtaleemner.
Bjørnar bompi- for å få meg til å le hysteriks og gjøre Silje lykkelig
Even- for å være mitt reisefølge som i seg selv er en utfordring, for magisk ferie i Portugal og Brasil, boogeydanser, latterkrampet som gir gangsperr, gode klemmer og samtaler,
Fluid-teamet: Ronja, Magnus, Geir og Jill- for en sjelden ferieopplevelse med dere som ferievenner, tålmodighet som tilslutt har gitt meg vind i mitt seil- kitehimmelen Hello: jeg er kommet for å bli. Gleder meg til nye høyder i året som kommer.
Åsta- for fantastisk kiteferie, festivalliv på Jæren.. Med alt det byr på...og morsomme updates i høsten som har vært. Gleder meg til nye eventyr med deg.
Camilla, Ruby og Marie- for deres tålmodighet, stå-på-vilje og forståelse, mest av alt for et godt smil når alt ikke ligger i lufta, på bordet eller i ordene. For stolthet, trofasthet og for å gjøre jobben min lett. 
Lunsjgjengen: Ingve, Ole Petter, Håvard, Jan, Olav, Synneva, Ingrid, Bodil, June, Jarle og resten som dukker innom ved jevne mellomrom.
-for daglig høydepunkt- mat og fine folk, god latter, gode å bli ledd av, takhøyde av de sjeldne og for å gi meg følelse av å være verdifull og være en del av noe viktig. 
Else og Mette- for et fantastisk samarbeid, behjelpelig og bidragsgivende, samt rent festlig kollegiale og vennskapelig.Vi har mye gøy foran oss:)
Maggi og Tormod: for morsomme snaper, for rørende maratonøyeblikk og for evig støtte, samt gitt meg tillit til å gjøre det jeg kan best.
Gaute Larsen og resten av Bryne: for å gi meg tillit, inkludere og bidra til min vekst både personlig og profesjonellt.
Yvonne frisør og resten av Arne og Hulda: for å få meg fresh og høre om siste mnd up and downs over en kopp dobbel espresso og hårføna på bånn gass. 
Mor- for heftige diskusjoner, for å holde meg litt i ørene selv om jeg tror jeg er voksen, for nydelig familiemiddager og 4 ukers opphold på hotell Lerbrekk residens
Far- for engasjement i det jeg driver med og viktige bidrag, for smileegg lignende klar etter morgentur under hotellopphold hos dere, for evig optimismen og smittende latter.
Atle- for å bli med følelsemenneske Helene i alle private og Businessrealaterte hendelser, for å pushe meg og være min kloke mentor, for å råde meg og utfordre meg til å gjøre alt jeg gjør idag.
Birgitte- for å være et forbilde, en samarbeidspartner og en venninne. For rå festligheter, ferieminne for livet og spennende møter. Året som kommer er vårt. 

Stian- for å få beina mine til å skjelve, kinnene til å rødme og magen til å krible..

Jeg kunne visst ramset opp en bok her, men dette året har innbært mange opplevelser, utfordringer og nye erfaringer. På godt og vondt. Sånn livet skal være.  Ikke nevnt, ikke glemt - det er enda en haug  med mennesker som har vært bidragsytere i året som har vært, bla en rekke kunder og mennesker jeg omgås i jobb som tross alt er en stor del av livet mitt.
Jeg har alt jeg ønsker meg og er så evig takknemlig for å være akkurat her jeg er nå. Det er ingenting av 2013 jeg ville gjort annerledes, eller angrer på. Alt er ikke gjort riktig, men det har lært meg noe som kan berike mine valg i fremtiden. Dermed går jeg inn i 2014 med ett års rikdom av erfaring og ytterligere bevisst perspektiv på hvem jeg er og hva jeg vil. 

Takk for 2013 og SKÅL for 2014!!!
-med ønske til ALLE om et rikt nytt år!

Smaskdaskklask- pæng! Helene 


søndag 1. september 2013

Dagen jeg møtte bygdedyret...


Okey...først. Dette innlegget handler ikke om kosthold og trening.
Livskrafts tre pilarer- livsstil, kosthold og trening. Helheten; det som påvirker oss, valgene våre, hvem vi er og hvordan vi lever livene våre. 

Jeg har mye på hjertet, og av og til må det ut. Skikkelig ut. Blogginnleggut. 
Ytringsfriheten er fantastisk sånn. 
Kanskje fremstår det som utlevering, men det er mer generelt ment og noe jeg tar meg i selv også. Belyse et viktig tema. 

For en tid tilbake ble jeg intervjuet i forbindelse med en masteroppgave om unge kvinnelige entreprenører. "Hvordan opplever du janteloven" ?
- den eksisterer kun for de som ønsker og se den svarte jeg. Dessuten tror jeg at jeg er noe. Jeg tror alle er noe, og burde kjenne sin verdi. 

Det er en del av jobben min og, og få hver enkelt til å verdsette seg selv. Å gi kroppen riktig mat, aktivitet og ta valg som gjør en mer fornøyd med seg selv. 
Så la oss punktere den. Alle har en mening, la de ha det.
Jeg ha vært så utrolig privilegert å ha en hær av mennesker rundt meg som virkelig vil meg godt, derav fokuserer jeg mest på akkurat det. 

Men igår møtte jeg noe som skremte meg. Satte meg ut. 

Jeg har skimtet det tidligere, luskende bak buskene. Korte glimt. Men aldri kjent det puste meg i nakken. Det er stort, mørkt og skummelt. Hvert hår på kroppen reiser seg i det det bare står der, klar til angrep. 
Jeg har ingen våpen og ingen forsvar. Kroppen er lammet og det får bare angripe. 
 Bygdedyret. 

Etter å ha bodd borte i over 5 år- Kognsberg, Elverum, Bodø, Spania og Oslo, var jeg aldri i tvil. Jeg elsker bygda. Jeg liker å gå på lokalbutikken i pyjamasbukse,  usminket og med håret i dult og møte kjentfolk. 
Jeg liker når det lokale fotballlaget samler oss til kamp på søndager. Jeg liker å bruke 30 min ekstra på trening fordi det er mange kjente på Treningssenteret. Jeg liker å gå på den lokale puben bare for å møte folk jeg allerede kjenner. Jeg liker at "alle kjenner alle". Og jeg liker også å følge med på hva som skjer. Vi kan gjerne kalle det sladder. Men vi er nysgjerrig av natur, det er ikke verre enn det. 

Å være i søkelyset for sladder må en gjerne ta som et kompliment. For et interessant liv en har. Rene såpeoperaen. Det er noe man må ta med i beregningen når man bor på bygda. gjør man noe utenom det vanlig er det nyhetenes interesse. Så kommer det nytt påfyll og det glemmes gradvis. Innlegget er tilfeldigvis addressert på en søndag. Angstens dag. For mange. 
Men ikke tenk på det. Imorgen er det meste glemt. 

Det som gjør bygdedyret skummelt er hvordan noe kan utvikle seg til å bli mer enn det er. Når et rykte har fått ben og gå på. Når noen har hørt noe, vet noe om noen og legger til litt ekstra når de gjenforteller. Som en bolledeig til heving, med en pakke for mye gjær i (prøvd det? Jeg har. Monsterstorbolledeig- tyter ut av bollen) 
Jeg er nok litt naiv. Godtroende. Gikk på søndagsskolen for å samle fisker i garnet eller epler på treet i klisterboka mi. Og det er like greit. Da tror man mestepartane av tiden at folk bare tenker godt om seg, og tenker stort sett godt om andre. 

Jeg våknet idag med behov for å skrive, fordi jeg vil påvirke en endring.
Om èn person i etterkant tenker litt annerledes er jeg fornøyd.

Hvorfor er vi så feige? Hva er så skummet med å bare spør? Vi liker kanskje best å tro? Man tror noe til det motsatte er bevist. Da er det hyggelige å tro noe, det smaker kanskje bedre. Større drameeffekt. 

Det er egentlig poenget mitt. Bygdedyret lever og bukser frem fra tid til annen. 
Ikke alle som rammes vil takle dette like godt. Og er man redd det som kan komme glemmer man å leve. Vi må våge og leve, og vi må våge at andre dømmer oss for det. Men vi må også våge å konfrontere. 

Å bare tro noe, for så å sende det videre i større dimensjoner er for meg litt feigt. Om du mener at det er noe du ikke har noe med, så la det gjerne ligge. La andre ta det på sin konto.
Om du mener det er noe du har noe med, spør da vel. 

Akkurat her kommer søndagsskolen til nytte. Egentlig mange historier fra bibelen gjorde inntrykk på meg. Jeg husker en historie om ei som skulle bli steinet på torget fordi hun hadde vært utro. Det var stor ståhei, folk hoiet og hauset opp. Gjorde seg klar for å kaste steiner til døde for denne forferdelige gjerningen. 
Jesus gikk frem og sa; "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne" 
En etter en la ned steinen og gikk. Til slutt var det ingen igjen og hun kunne gå fra torget med livet i behold. 

Vi er bare mennesker, vi gjør dumme ting. Ikke sikkert det er så dumt heller egentlig. Kommer helt Ann på hvem som ser det. Eller mener noe om det.
Men kanskje vi kan være mer oppriktige. Gå litt i oss selv av og til og se om at det å godte seg på andre bekostning gir oss noe. Da handler det kanskje mer om akkurat du.  

Og vips var jeg ferdig med den saken. 
Ha en strålende søndag. Det regner her på Bryne idag- godværsdag og grådager; Hjertelig velkommen. 









 





torsdag 30. mai 2013

Når æg klare det- kan alle klara det! - en kundehistorie


 
Ja eller nei? Svaret er ikke alltid like enkelt...
 

Det var i november at min kunde tok kontakt via kontaktinformasjonen på våre nettsider. » Overvektig» og » trenger å komme» i form var noen av ordene som han presenterte seg med.

 
Og som alltid, er møter med nye kunder spennendene- og ikke minst fylt med respekt  for at en ønsker å ta grep i livet sitt.

For min kunde var på vei i utforbakke, han følte at om han ikke gjorde noe nå ville vekta eskalere og komme ut av kontroll.  Å knytte sine egne sko begynte å bli en utfordring…

Vokst ut av kontroll?
 
 
 
Ved vårt første møte utførte vi en kroppsanalyse for å se hvordan hans 173 kilo var sammensatt. Deretter så jeg på holdning og analysert enkle bevegelser som å sette seg på huk, ta et utfallsteg, planke-øvelse og brystmobilitet. Vi ble enige om at han skulle notere ned alt som ble spist i 7 dager og ta det med for en gjennomgang hver uke. Vi skulle møtes for trening 2 ganger i uka. I tilleg skulle han legge inn turer på 15-20 minutt 3 ganger i uka.

Og slik har vi holdt på disse 6 månedene. Vi har gradvis plukket bort mindre sunne mat-valg og erstattet de med mat med høyere næringsverdi, som kroppen kan nyttiggjøre seg mer av. En av de første oppgavene var å spise frokost hjemme istedet for på Shell. Når dette var en velfungerende og etablert vane , introduserte jeg neste oppgave. Jeg var innstilt på at dette kom til å ta tid men veldig ofte viser det deg at kunder vil fortere fram når de ser og kjenner de positive virkningene av endringene på kroppen. I min kundes tilfelle var en av motivasjonsfaktorene at pausene mellom øvelsene på treningene ble  kortere og at han hadde LYST å gå i stedet for å velge bilen for korte turer. Generelt  fikk han raskt mer energi  og overskudd.

Til jul var vektnedgangen på 12 kg. Vi var begge spent på hvordan en 2 ukers juleferie ville gå. I forkant satte vi opp en plan for aktivitet.  Bl.a. at han fikk et treningsprogram til å utføre hjemme, i tillegg til å gå turer som vanlig. Ved vårt første møte i det nye året var vekta den samme som før jul. Vi var fornøyd med å ha klart å holde vekta i denne periode som jo for de fleste består av mye selskapeligheter, med mye mat!

Når påska kom var min kunde ved bedre mot og hadde en mye bedre tro på at det kom til å gå fint uten de faste treningene og oppfølgingen på kostholdet. Også denne ferien varte i 2 uker. Resultat; opp 0,5 kg. Å gå opp i vekt er aldri kjekt når en er i en vektreduksjonsfase men disse 500 grammene sitter som regel «løst» grunnet mer stillesitting. Ved veiing uka etter var vektnedgangen nesten 2 kg.

Nå 7 måneder etter vi startet er vektreduksjonen på 35 kg. Å løfte 35 kg er tungt- å drasse rundt på dette antallet kilo ekstra og også veldig tungt. Fra å dra seg langs rekkverket opp 1 etasje til Livskraftstudioet, går og springer han nå til topps i Høghuset (19 etg) på under 4 min. De første gå- turene utendørs var på 15 minutt- nå ligger de på rundt  45-60 min- med en rekord på 1 time og 20 min- noe som gikk «helt fint» i følge han selv. Det viscerale (innvendige) fettet , også kalt bukfett,er gått fra 317 til 185! Ingen ting er viktigere enn det!

Min kunde har gjort en fantastisk jobb, vært fokusert, «skjeiet» ut med en chipspose en gang i blant men hele tiden fortsatt på opplegget vårt- ikke begynt på ny- men FORTSATT!

Det er det det handler om- å fortsette- ikke fokuserer på gårsdagen men hva en kan gjøre I DAG! Det finnes et mål der borte i horisonten- det ligger der men vi har ikke fokusert så mye på det. Vårt fokus har vært alle de små framgangene, som følelsene av å være mer opplagt, opppussing av hus som har gått som en lek, bæring av tunge møbler, ryggsmerter som er borte, følelsen av mestring og av å bevege seg mot et mål. De små kommentarene fra folk rundt som ser endring og selvfølgelig vektreduksjonen fra uke til uke- har vært en stor kilde til motivasjon.

Gi deg selv den rette næring. Velg å blomstre!
 
 
Fra å ha trent hos oss 2 ganger i uken, trapper vi nå ned til 1 gang i uken fram mot sommeren. Når den kommer blir det 1 måneds opphold i forbindelse med ferie- noe vi  nå vet kommer til å gå fint.. Han har meldt seg inn på et treningsenter- noe som før var uaktuelt, i følge han selv. Med masse kunnskap om styrketrening og en 35 kg mindre kropp føler han at han stiller mer på » lik linje» med andre som går der.

Etter sommeren møtes vi igjen for å gjøre opp status og se på et eventuelt videre samarbeid..

Går du og tenker på om du skulle tatt grep om din egne livsstil- ta kontakt! For « Kan æg klara det- kan alle klara det» Kanskje det er deg  vi siterer neste gang;)
 
-Camilla-

 

søndag 31. mars 2013

Når sykdom gjør deg sterkere...

Jeg vil dele en personlig historie som jeg i stor grad har likt å holde for meg selv. Min grunn til å dele den har ingenting med et ønske om sympati eller medfølelse å gjøre, tvert imot. Jeg er ingen ekspert på hvordan man skal takle ting som er vondt og vanskelig i livet, og min måte å gjøre det på er på ingen måte en fasit.
Men jeg har lært noen ting av å rammes av en kronisk sykdom. Det er disse erfaringene jeg gjerne vil dele, som kanskje kan hjelpe mennesker i samme båt til å se litt annerledes på ting, eller bare sette ting i perspektiv.

I 2010 gikk jeg fra å kunne løpe, hoppe, knebøye, svinge meg fra tre til tre (yes, Im Jane) når jeg ville, til å ikke vite fra dag til dag om kroppen vil bidra til å komme opp av sengen. Jeg var til utallige behandlere; fysio, kiropraktor, manuell terapeaut, akupunktør, healing, leger og til slutt utredninger i form av blodprøver og MR av både rygg og bekken Den siste kranglet jeg meg til, etter 6 mnd med store rygg og bekkenplager. De som så meg ofte dette året trodde kanskje jeg hadde anlagt en ny stil; andegange, der jeg kom vaggende. Prøvesvarene tydet alle på min stor skrekk, en kronisk diagnose. I mai året etter ble det hos revmatolog bekreftet en revmatisk sykdom som er aktiv i bekken, korsrygg, brystkasse og skuldre, kalt Bekthrev syndrom. En type leddgikt som opptrer i perioder som betennelse, og kan svinge veldig fra dag til dag, spesielt i smerteperiode.

Til tider hylte og skrek jeg litt, og syntes veldig synd på meg selv. Spesielt i starten fortrengte jeg det fullstendig ovenfor mine omgivelser og ville ikke høre snakk om verken medisiner, leger og om hvorfor jeg gikk litt rart, haltet og så ut som en krykke. Tøff i tryne liksom. I gode perioder fungerte jeg nokså normalt, kun med noe stivhet i korsrygg morgen og kveld. Etterhvert ble de dårlige periodene bare verre- jeg kunne våkne i sengen og ha en kropp som ikke lystret, ben ikke som ikke ville gå. Det høres veldig alvorlig ut, og helt ærlig så var det jo det.

Jeg er selvstendig næringsdrivende og yrket mitt er blant annet å trene andre. Jeg er helt avhengig av kroppen min, og bør være i god form året rundt. Jeg har ikke tid til å ligge her og være invalid!Passet meg ganske dårlig altså, hvem kunne gjettet det.

Jeg fikk snakket med en venn med samme diagnose, og ble anbefalt å prøve medisiner, det hadde gitt vedkommende ett nytt liv. Lenge hadde jeg overbevist meg selv om at jeg skulle behandle meg med kosthold og trening, så det satt veldig langt inne og kjentes som et nederlag. Revmatologen ga meg medisiner og mente det var på tide at jeg skjønte at det var bare tull og tro at kostholdet mitt kunne "redde" meg.

Til alle som sliter med denne diagnosen, jeg er forsatt overbevist om at hva jeg spiser og ikke minst trener, påvirker i veldig stor grad hvordan jeg opplever sykdommen, men må tilstå at medisiner ga meg ett nytt liv. Det går nå mye lengre mellom hver smerteperiode, smerteperiodene er langt fra like alvorlige og man er "helt frisk" i mellomtiden- jeg kan til og med jogge igjen!:)

Poenget mitt med denne teksten er faktisk å få frem følgende: jeg er heldig.Provosert?

Jeg har aldri satt mer pris på å ha en kropp som fungerer. Å kunne trene og være i normal aktivitet. Å bruke kroppen jeg har fått utdelt, ta godt vare på den. Vi er skapt for bevegelse. Så min fordel er at kroppen sier veldig tydelig ifra om jeg går en dag uten bevegelse. Egentlig gjør alle kropper det, men vi overser signalene til den hyler ut!
Denne fantastiske kroppen skal ivertfall få det beste drivstoffet, og være i god bruk- bøye, tøye, sprette, løpe, rulle, svømme, løpe, gå, presse og dra. Vi lærer ikke å sette pris på det før vi vet hva det vil si å ikke kunne.

Det har lært meg å se mulighetene fremfor begrensningene. Har man vondter, så betyr ikke det at
man må ta en pause fra treningen/fysisk aktivitet, vi må justere treningen, finne nye løsninger på
hvordan vi kan holde oss i bevegelse. Prøve nye aktiviteter. Trene det som fungerer.
Jeg tar nesten mer i benkpress enn knebøy ganske enkelt fordi uansett hvor skakkjørt dette bekkenet er, så fungerer overkroppen min. Neste smerteperiode bør jeg blir sykt god i pullups!
De fleste kan svømme, sykling er også for mange en langt mindre belastende aktivitet enn jogging,
ski, gå på stranden, og ikke minst mitt siste innkjøp: rulleskøyter! Skriv gjerne ned hva du kan gjøre, fremfor å la det du ikke kan begrense deg.

Vi kan velge å la begrensninger styre oss og hverdagen vår eller se kun muligheter og ta utfordringen. Vi kan velge å la sykdom være det som karakteriserer oss  eller bare være noe vi har. Vi har da alle skavanker?

Jeg har for det meste av tiden akseptert min situasjon og ser det ikke som en begrensninger, med mindre jeg velger å gjøre det. Jeg unngikk lenge mye av det jeg ikke kunne gjøre- nå gjør jeg alt, bare på min måte,  Det er ikke mer synd på meg enn på andre, og sympati kan ha helt motsatt effekt. Man vil ikke være et offer. Blir man behandlet som det, tror man til slutt på det selv.

Ved min sykdom er den beste medisinen trening. Jeg blir bedre av det ganske enkelt. Og sykdom eller ikke, vi har faktisk ikke et reelt valg om å la være i mine øyne. Samfunnets oppgaver gir ikke
nok fysisk stiumli til det. Ei heller hva du får kjøpt i butikken av mat- "du må tenke sjæl!"

Finn din motivasjon, din indre motivasjon til å holde deg gående med de tiltak som styrker både din kropp og ditt sinn. Å ta vare oå seg selv, sette seg selv på førsteplass,er ikke egosime. Har man det bra med seg selv, har man mer å gi til omgivelsene.
Vi har ett liv, en kropp og et hav av muligheter like foran oss. Nyt det!

Påskehilsen fra....(veldig passende i disse skru-klokka-frem-tider) :

Helene harefrøken gla og lett
Og søt og vimsete og sommer kledt
Hun har tatt den hvite vinterkåpa av 
Og sommerdrakten har hun første gang i dag (nåja..noen uker til bikinisesong igjen da..;))
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten

Helene harefrøken gla og lett
Og søt og vimsete og sommer kledt
Haremamma ser på hareungen sin
Å nei, å nei, å nei, å nei hvor du er fin
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten

Helene harefrøken brisker seg
Og tripper lett og gla på skoleveg
Jeger Bom-Bom kommer, børse har han med
Helene blir så redd, hun hopper fort av sted
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten

Helene harefrøken hopper lett
Men om en stund blir hun så veldig trett
Orker ikke mer, hun må hvile her
Legger seg i mose, kjerringris og bær
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten

Jeger Bom-bom kommer, slette tid
Kommer ja, men han flyr rett forbi
Ris og bær og mose, rødt og brunt og grått
Det er alt han ser, da koser hun seg godt
Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten




Livskraft på Sosiale medier

Hei og hå!
Håper dere har hatt en strålende påske i nydelig vær:)

Jeg og kanskje vi (mine små duer står fritt til å dele et innlegg med dere) vil forsette å blogge om ting som opptar oss, innsyn i hva vi driver med, oppskrifter o.l, men det skjer ikke veldig ofte per blogg. Derimot vil jeg mellom innleggene anbefale dere å følge vår facebookside- Livskraft AS, hvor vi legger ut både hva som skjer fortløpende av aktiviteter og oppskrifter, samt instagram: Livskraft AS.
Twitter har jeg også åpnet konto, men ikke blitt så aktiv tvittrer- det er jeg best på live!:)

Vi prekast!

onsdag 9. januar 2013

Diett er noe dritt..

Jeg tenkte å bruke overskriften: "slank og sexy på 3 uker" eller "Slik kommer du i sommerform" - for å sette leserrekord, og deretter si - haha; lurte deg! Men uffda, så ondsinnet er jeg da ikke.

Ok - januar er her. Jeg har nylig overgått meg selv med morgenspinning, og blir oppriktig overrasket over oppmøte 06.30. Selv føler meg helt vill og gal som greier dra meg ut av gode drømmer og varm dundyne, klemme på meg en alt for trang treningstights og ta på litt maskara i et forsøk på å se litt piggere ut enn jeg føler meg. God morgen Helene - du er best, stå på, heier på deg.Og vi er igang.

Det er ingen tvil om at dette er tiden for overfylte treningssenter, større akitvitet i tur-og joggeløyper, og ikke minst hovedfokus i media, hvor den ene overskiften slår den andre ihjel. Det herjer det vanlig "januar-hysteriet". Og helt ærlig - jeg skjønner det veldig godt.

Desember mnd inneholder helt klart en større andel av festligheter - som ofte innbærer et matgilde av en annen verden. Mat vi ellers ikke spiser gjennom året, og dermed smaker ekstra godt. Hyppighet av fete middager - så selv små porsjoner blir litt i overkant av energibudsjettet, dessert og selvfølgelig må vi ha småkaker stående overalt, og servere til alle døgnets tider.

Nå er dette gammelt nytt og trenger ikke ytterligere repetisjon. Elg er elg og hjort er hjort.
Nytt år, nye muligheter. Bukselinningen strammer litt ekstra og vi må sette inn støtet for sommeren.
Har vi aldri trent før, så skal vi trene minst 4 dager i uken. Sukkerstopp, vertfall til midten av februar. mon tro om Freia legger inn det i budsjettet?

Når man føler at julen har dratt med seg noen kilo ekstra, sammen med alle ugjerninger fra resten av fjoråret, er det helt naturlig å kjenne at de helst skulle vært borte IGÅR!Jeg skjønner at å snakke om LIVSTILSENDRING og TING TAR TID er gørr kjedelig når man føler seg FEIT.

La meg begynne min preken med vekten. Det handler nemlig ikke om den. Slutt å vei deg hver dag. Fra en dag til en annen, eller fra morgen til kveld kan variere opp og ned 2 kg. Du trenger ikke ha en umulig kropp av den grunn. Faktisk kan vekten stå helt stille i ukesvis før det "løsner". Av veing anbefaler jeg å gjøre det max en gang i uken. Eller naturligvis - ta en inbody, så du faktisk får et mer konkret bilde av hva er kg fett og hva er kg muskelmasse.

Videre vil jeg anbefale å begynne med der skoen trykker. Kosthold, trening, vekt, kroppsammmensetning - alt er et produkt av bivirkninger av dine handlinger. Okey, så høres det passe logisk ut, men poenget er at alt begynner med handlingen du skal gjennomføre ikke hva vekten skal vise. Om du kjenner deg igjen i noen av punktene under - begynn med akkurat det:

1. For store porsjoner - sitt alltid ned og spis, spis sakte (jeg mener det - prøv!)
2. Dårlige måltid - begynn med å endre ett av måltidene. Eks. lunsj er pølse i brød på bensinsstasjonen, bytt til to grove brødskiver med skinke og egg.
3. Søtsug/sukkerinntak - hyppige små måltid gir mer balansert blodsukker og forebygger ofte søtsug. Ha en lørdag i uken hvor det er ok.
4. Fysisk inaktiv - begynne med å gå tur x 2 per uke. Øk deretter til 3 turer i uken. Vurder evt. treningssenter - men ha en PLAN på hva du skal gjøre - x 2 per uke.
5. Trener 2 ganger i uken - vil bli superfit til sommeren. Øk med èn gang i uken (det er tross alt en stor % endring)
6. Usikker på eget kosthold, trening eller hva som er lurt å gjøre videre - søk hjelp. Vi i Livskraft består av både ernæringsfysiologer og personlige trener og kan faktisk en god del om dette, og ikke minst kan lage en god plan for nettopp DEG, som du greier å følge fordi den handler om ditt utgangspunkt og hva som er realistisk.

Se på det slik - å søke hjelp hos profesjonelle sparer deg for mye tid. Vi har sammen med lang skolegang innen faget prøvd og feilet mye selv. Så vet vi mer om hva som fungere og hva som ikke fungere, og vil derfor ha gode muligheter til å tilpasse det for deg.

Dette var noen av de utfordringene jeg møter oftest hos kunder, og noen av løsningene. Men ingen sier det er enkelt.

Mange mennesker er i stor grad utålmodige. Jeg er en av dem. Min historie kan du gjerne få en annen gang. Men la meg si det slik - jeg skjønner deg som synes dette er vanskelig. Mitt ønsker ar at du skal finne din flytsone - der du trives med kostholdet ditt, treningen din og ikke minst deg selv. Diett er ganske enkelt noe dritt. Livsstilsvaner derimot....de er selve livet.

Store ord- stor på jord.
Hjertelig hilsen den sinnsykt superspreke morgenfugelen - djises; du er god Helene!

Ha en fantastisk uke - fyll den med det som fyller deg:)









søndag 30. desember 2012

Du skal få en dag imårå...

Ett lite livstegn fra meg, om året som er gått og året som kommer.
Per nå ligger jeg på et hotellrom i London, med verdens mykeste morgenkåpe rundt meg og en stor bok ved min side, som jeg endelig har tid til å lese (Fifty shades..hey hey). Vi reiser bort rett etter jul og feirer nytt år i utlandet. Nullstiller oss og nyter cafèliv, shopping, god mat og drikke, trening og bare tusle rundt uten en plan. God tid til å gjøre ingenting. Det trengs og gjør godt.

Sist jeg trakk meg tilbake og fikk roen, var en tur til Spania i Juni. Siden vi begge hadde glemt førerkort ble det dårlig med leiebil, så vi var passe stuck på La Manga. Uten annet av butikker enn en matbutikk i nærmeste mils omkrets. Jeg sklei forsåvidt rett inn i omgivelsene av pensjonister med svigersmors trippesko og skjørtebukser i hele 4 dager uten bagasje (leiligheten tilhørere hennes samboer, så det var egentlig flaks i uflaks).
Uansett. kom til poenget Helene. Vi hadde gooood tid. Hver dag var omtrent slik: frokost, svømme 1000 m, stranden, lunsj, stranden, tilbake til leilighet, dusje, ut og spise middag, tusle litt rundt, tilbake til leilighet, sove. Og på ann igjen i syv dager til.

Jeg slapper av og får til til å kjede meg litt også. Da blir man kreativ. Det er derfor man blir fortalt som barn at det er bra å kjede seg litt.

Så vips skjedde det i en voldsom Helene-fart. På vei hjem fra flyplassen ringte jeg utleier i Forum Jæren og sa at det var på tide med egne store lokaler til Livskraft. Hjernen min gikk på høygir og på èn mnd stod 150 cm2 i 2 etg. av Forum Jæren klar. Brynes flotteste lokale med treningsutstyr og kontor, perfekt tilrettelagt for personlig trening og kosthold.

Det ville vært løgn og sagt at det ikke ble noen søvnløse netter. Jeg har en tendens til å bare hoppe i det, og håpe at jeg lander mykt. Man kan aldri vite sånt før man har prøvd. Jeg er også veldig heldig som har hatt mange flotte mennesker rundt meg som virkelig har tro på meg og det jeg gjøre.

Konseptet ble mer synlig og vi har hatt mye å gjøre i høst. Camilla kom 3 september og Ruby har begynt nå i desember. Begge er håndplukket og nøye utvalgt som følge av deres fremtoning, personlighet og kompetanse. Jeg er stolt av å kalle disse mine kollegaer.
Vår jobb er å forenkle kosthold og trening, og sette det i system for hver enkelt etter behov og utgangspunkt. Ta hårtype som eksempel - hvordan ville det vært om alle fikk samme frisyre? Noen ville kledd det bra, andre ikke. Det er ingenting som er one size fit. Så enkelt, men allikevel så viktig. Invidualismen.
Takk til alle kunder som gir oss tilliten til å bidra til deres livsstilsendring, forbedring, eller bare holde dem i ørene - som noen kaller det. Det er en utrolig takknemlig og givende jobb.

Det er naturlig nok dette året har handlet om for meg. At det snart er 1 januar 2013 er ufattelig. Tiden som kjent flyr.

Det handler det nye året om for meg. Tiden.
Å drive sitt eget er fantastisk på mange måte - å gå på jobb, gå hjem fra jobb eller å ta helg får en helt annen mening. Man gjøre det som trengs, og det man driver med blir en stor del av livet.
Man fyller dagene med innhold på egen hånd og får så uendelig mye igjen. Man blir avhengig av det.
Men det har sin pris. Alt som er verdt noe har sin pris.
Noe eller noen faller lengre ned på prioriteringslisten for tiden strekker ikke til. Men dette er noe vi kan velge - hva skal min tid strekke til?

Nyttårsforsetter er et omdiskutert begrep. Jeg velge å la det være så enkelt som det man skal forsette med etter nyttår, bare bevisstgjøre hva man skal bli bedre på av det man forsetter med. Man kan ikke bli bedre i alt på samme tid. Det er ikke realistisk og mer av kategorien nyttårsrakett. Bestem deg for hva du skal gjøre fremfor hva du ikke skal gjøre. Det er mye mer lystbetont.

Så nå tar jeg frem skal- bør- kan kommoden min, og putter gjøremål i ulike skuffekategorier basert på hva som er viktig for meg i tiden fremover. Det handler om tiden min, og hva eller hvem jeg vil bruke den på.

Ikke bruk tid på hva andre tenker. Det kan vi jo aldri vite.Ikke bruk tid på mennesker som tapper deg for krefter eller får deg til å føle deg mindreverdig. Kjenn din verdi. Utnytt ditt potensiale.

Så la oss hoppe i et nytt år og håpe at vi lander mykt :)


Våg å være ærlig, våg å være fri,
våg å føle det du gjør, si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås må noen åpne vei.

Våg å være sårbar ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om,
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt,
er svakest likevel?


Våg å være nykter, våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil -
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!


Ønsker med det alle et fantastisk 2013 - det er ditt år!
Stooor myk-morgenkåpe-klem fra Helene